hjerte Nettlegevakt Døgnåpent

Hjertebank - Symptomer, årsak, behandling

Hjertebank er en vanlig plage i perioder. Som oftest er det ufarlig, men det finnes også noen viktige tilstander til dette som bør oppdages.

Hjertebank

Hjertebank er en subjektiv ubehagelig opplevelse av egen hjerterytme. Hjerteslagene kan oppleves som kraftig, raske eller uregelmessig mens man andre ganger opplever såkalte "ekstraslag". Dette er en vanlig kontaktårsak til lege og er stort sett av godartet karakter. I noen tilfeller kan hjertebank være et symptom på en rytmeforstyrrelse som skal behandles.

Noen omtaler hjertebank som hjerteklapp - dette er to synonymer av samme problemstilling.

Årsak

Hjertet

Mange kan kjenne at hjertet gjør et lite hopp av og til, men at rytmen ellers er som vanlig. Ofte kjenner en det når en ligger stille i sengen om kvelden, for eksempel. Det er vanligvis godartede ekstraslag, og er sjelden symptom på hjertesykdom.

Hvis hjerterytmen er uregelmessig og eventuelt unormalt rask, så kan dette være et tegn på hjerteflimmer. Dette vil man merke over periode og ikke bare ett ekstra slag. Noen kan i tillegg kjenne at pusten blir dårligere og kjenne seg ekstra sliten. Denne tilstanden bør behandles, da man er i risko for hjerneslag uten behandling. Omtrent 150 000 nordmenn har denne tilstanden.

Hjertebank kan også ha sammenheng med akutt hjerteinfarkt og hjertesvikt. Andre symptomer som en kan oppleve samtidig er da ofte tungpust, klemmende smerte i brystet, kaldsvette og kvalme. Dette er en akutt tilstand og må behandles umiddelbart - ring 113 hvis du opplever dette.

Utover dette finnes det flere andre, men sjeldne, hjerterytmeforstyrrelser.

Angst og nervøsitet

Flere former for angst kan føre til økt blodtrykk, kraftige hjerteslag og høy puls, og således bidra til hjertebank. I slike situasjoner skiller kroppen ut hormoner som bidrar til disse symptomene, som for eksempel adrenalin. Angst er et naturlig og nødvendig fenomen for mennesket spesielt tilpasset situasjoner hvor man må være skjerpet og må prestere. Denne aktiveringen av kroppen kan forekomme på gunstige og ugunstige tidspunkter.

Stress

Stress er en følelse av emosjonell og fysisk belastning, ofte som en reaksjon på en tanke eller hendelse. Dette skiller seg gjerne fra angst og nervøsitet ved at stress ikke nødvendigvis fører til en frykt for omgivelsene eller hendelser, men heller en slags utilstrekkelighet. Likheten med angst er at kroppen vil komme til å skille ut hormoner som påvirker hjerterytmen og kan føre til hjertebank.

Andre årsaker

Høyt stoffskifte, bruk av kaffe og andre stimulantia, dårlig søvn og høyt blodtrykk er noen faktorer som kan bidra til dette.

Behandling

Hjertebank er en fellesbetegnelse for en subjektiv ubehagelig opplevelse av egen hjerterytme. Årsakene er flere, og behandlingen retter seg gjerne mot hva som utløser hjertebank som for eksempel stressmestring og angstreduksjon, eller selve hjertet om det foreligger en behandlingskrevende hjerterytmeforstyrrelse som for eksempel hjerteflimmer.

Når bør du kontakte lege

Hvis man opplever ubehag med hjertet i en eller annen grad, er det anbefalt å få dette undersøkt hos lege. Spesielt viktig er det om man opplever hjertebank samtidig med svimmelhet, uvanlig raskt puls, tungpustethet eller besvimelser.

Om man skulle oppleve brystsmerter så skal man ringe 113.

Hvordan kan Nettlegevakt hjelpe?

Nettlegevakt tilbyr ECG247, som er et norskutviklet EKG-apparat en kan bruke hjemme selv over noen dager for å få analysert hjerterytmen og avdekke hjerterytmeforstyrrelse. Resultatet kan deles digitalt med fastlegen, eller man kan gjennom appen be en hjertelege vurdere dine resultater. Trykk på knappen under for mer informasjon!

Kilder:

  1. UoToDate. Evaluation of palpitations in adults. Literature review current through: Feb 2023. | This topic last updated: Sep 23, 2021. Uthentet 17.03.23. Link
  2. BMJ Best Practice. Assesment of palptitations. Uthentet 17.03.23. Link
  3. National Library og Medicine. Indian journal of endocrinology and metabolism. Stress and hormones. 2011 Jan-Mar;15(1):18–22. doi: 10.4103/2230-8210.77573.

Har du andre spørsmål? Chat med oss!