Blodtrykk er et kjent begrep blant de aller fleste, og refererer til trykket i blodårene, angitt med måleenheten mmHg (millimeter kvikksølv).

Blodtrykk er trykket som blodet utgjør mot åreveggene. Dette kan måles direkte eller indirekte, men den vanligste og enkleste metoden er den indirekte metoden hvor man plasserer en mansjett rundt overarmen. Dette er raskt og enkelt, og kan gjøres hjemme.
Blodtrykk har alltid to tall - vi kaller det for systolisk og diastolisk blodtrykk, med bruk av måleenheten mmHg (millimeter kvikksølv). Et eksempel på blodtrykk er 120/80mmHg - 120 er det systoliske, og 80 er det diastoliske.
Det første tallet som kalles systolisk blodtrykk, er det høyeste trykket du får under måling. Når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen, oppnår man akkurat dette trykket.
Det andre tallet som kalles diastolisk blodtrykk, er det laveste trykket under måling. Mellom hjerteslagene, må hjertet "hvile" for å at det skal kunne fulles med blod. Da vil trykket i blodårene falle, frem til hjertet pumper på nytt.
Systolisk er altså trykket når hjertet pumper, og diastolisk er trykket når hjertet slapper av mellom slagene.
Verdens helseorganisasjon har definert et normalt blodtrykk på 120/80mmHg.
Dersom blodtrykket stiger over 140/90mmHg vil man anse blodtrykket som for høyt, og man skal i samråd med lege legge en strategi for å redusere blodtrykket.
Nei, blodtrykket vil variere gjennom døgnet. Blodtrykket vil stige under stress, fysiske anstrengelser eller psykiske påkjenninger. Når man faller til ro, ikke er belastet på noen måte, vil blodtrykket blir lavere. På nattestid faller ofte blodtrykket ytterligere.
Blodtrykket varierer gjennom dagen, og en enkelt målting er ikke tilstrekkelig for å si om man har vedvarende høyt blodtrykk eller ikke. Ofte er det behov for at man får med en automatisk blodtrykksmåler gjennom et helt døgn for å vurdere om blodtrykket er normalt eller ikke. På denne måten får man så mange målinger gjennom hele døgnet, at værdiene vil kunne reflektere om trykket normaliseres eller ligger konstant for høyt.
Noen mennesker har blodtrykk som er en del lavere enn 120/80mmHg. For mange er dette normalt for dem. Tegn på at blodtrykket er for lavt er gjerne at man blir svimmel - da får ikke hjernen nok blod til å kunne fungere normalt. Hos friske mennesker er lavt blodtrykk sjeldent et problem, og krever ingen behandling, men mindre det lave blodtrykket gir en plager som for eksempel svimmelhet.
Høyt blodtrykk over lengre tid kan føre til at blodårene blir hardt belastet og tar skade. En skadet blodåre kan få en utposning som senere kan sprekke, det kan dannes avleiringer i åreveggene som ytterligere svekker blodkaret, og de aller minste blodårene som vi for eksempel ser i nyrene kan bli skadet og føre til redusert nyrefunksjon.
For høyt blodtrykk over tid kan derfor blant annet gi økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt.
Måler du høyt blodtrykk, bør dette vurderes av en lege. Det finnes mange gode medisinske og ikke-medisinske tiltak som får blodtrykket ned.
Kilder:
Har du andre spørsmål? Chat med oss!